User:Meco/Cosmology and cosmogony

Dette innlegget ble postet i gruppa Siviliserte åndsdannende samtaler​ 15. februar. Det avsted kom ingen diskusjon.

Siden gruppa Seksualkymi​ ble opprettet for noen få uker siden har jeg ventet på anledning og inspirasjon til å komme med en kritikk av den seksualkymiske innfallsvinkelen, men da en slik kritikk går langt utover det rent seksuelle så har jeg bebudet der at jeg vil komme med et utførlig innlegg om det her i Siviliserte åndsdannende samtaler.

Men det handler også helt sentralt om vår seksuelle funksjon og en dyp og holistisk (holotrop) tilnærmelse til den i et helt nytt og gjennomgripende forvandlet paradigme som jeg foreløpig er eneste representant for (hva jeg kan se så langt ihvertfall).

Foreløpig har jeg opprettet ei gruppe, Applied sex economy​, og en side, Holotropisk homoseksualitet​ (med en engelsk versjon, Holotropic homosexuality​) som forklarer sider ved den kosmologien og kosmogonien som her kommer til manifestasjon. For den er manifest. Jeg har siden vinteren 2005 stått solid forankret i dette, og dette er det nye paradigmet, til forkleinelse for alle verdens esoterikere og eksoterikere som nok befinner seg, om ikke i blindspor så ihvertfall i baner som nå må reorienteres, nyforankres. Og noen vil nok også bli mer eller mindre forkastet.

Det vi nå står overfor er for første gang siden fødselen av vårt nåværende univers en reell mulighet til å dyrke Gud. Med Gud menes den personlige skaper av univers.

Vårt univers ble skapt ved utløsningen av en krystallisert tanke i sinnet til Gud (Faderen). Denne «tanken» er vårt fysiske og åndelige univers (det er ingen fast grense mellom materie og immaterie, kun en grenselinje som hele tiden beveger seg i en retning). Det handler altså om en bevegelse fra absolutt kosmos (denne krystalliserte tanke pre manifestasjon) til absolutt kaos i det den slippes og dermed innleder vårt univers, til den på ny er samlet i absolutt kosmos, men denne gang hos Gud (Sønnen).

Og dette er en prosess som gjentar seg hele tiden. Guds sønn blir Gud fader i neste runde, på samme måte som vår Gud fader i forrige utstrømning av denne iterative prosessen var Guds sønn.

Og det er det «samme» som skjer hver gang, dvs. malen er den samme, men innholdet er forskjellig. Det skjer en framskriden for hver nye Skapelse, slik at en ny dimensjon (ikke romlig men værensmessig) kommer til hver gang.

Kimen til den nye dimensjonen er knyttet opp mot et naturlig (tellbart) tall som er det foregående univers sitt tall pluss én. Idet vi går inn i et nytt univers så har hele tallrekken opp til tallet for foregående univers sin fulle matrise med korrespondanser. Men tallet for det nye universet står ennå nakent og uten noen korrespondanser. Ved dette universets avslutning vil dette tallet inngå i en ny matrise, og det vil da ha et komplett sett med korrespondanser. Her er det imidlertid viktig å få med seg at det ikke handler om at den gamle matrisen bare får et nytt felt tilsvarende dette ene nye tallet. Hele matrisen fornyes. Mange korrespondanser vil utvilsomt forbli de samme, men enkelte vil bli reallokert.

Dette ukjente tallet utgjør selve kjernen i det onde. Det er det som hele tiden ikke passer inn, og selv om vi «erobrer» deler av det, altså integrerer det i vår virkelighet, vil det hele tiden være en rest som ikke passer inn. Som altså representerer det onde, eller det som er tabu. Og litt som med spillet whac-a-mole så risikerer man også at idet man tror at man har erobret et felt så spretter det samtidig opp et nytt problemfelt i et område der man trodde man hadde kontroll på alt.

Det handler sentralt om tallsystemer slik disse er verdens esoteriske tradisjoners spesialitet. Tallsystemer er riktignok også naturens, gjennom livets organiske utfoldelse, spesiale, noe vi i økende grad kommer til å trekke veksler på i det arbeidet vi etter hvert nå går inn i.

Alle disse esoteriske grupperingene det til felles at de, i tillegg til å sammenfatte observasjoner av naturlige systemer, også konsulterer utgående krystall for å danne sine korrespondanse-matriser. Dette gjør de når de drar veksler på høyere ånder, ikke-inkarnerte visdomsvesener. For alle disse er framkommet ved krysspeilinger gjort inn mot tanken til Gud (Faderen), den perfekte informasjonskrystall før den eksploderte. Og det de dermed ikke innser er at disse visdomskildene kun har en midlertidig gyldighet, en midlertidighet med en helt entydig utgått på-dato. Vi befinner oss nå ved denne holdbarhets-datoen.

Vi skal samle oss til en ny krystall. Det betyr at vi skal sette sammen en helt ny korrespondansematrise. Det arbeidet begynner nå, ledet av meg som en utøver av holotropisk homoseksualitet.

Gjennom seksualøkonomisk egenpraksis (dette er også det planlagte navnet på den norske versjonen av gruppa Applied Sex Economy) har jeg i nokså nøyaktig ti år nå, ved hjelp av de erkjennelser Wilhelm Reich dokumenterte da han i 1927 skrev boka Orgasmens funksjon (Pax, 1996), bedrevet et kroppsarbeid som har et integrert todelt fokus: egenterapi og ontologisk landnåm.

Ved den andre fokusdelen av dette arbeidet har jeg kontinuerlig brøytet vei gjennom områder som hittil har vært befestet av de esoteriske elitene (som altså alle har det ene til felles at de orienterer seg bakover, mot det universet som kom før dette og som mangler tallet for inneværende Skapelse i sin korrespondansematrise). Dette er medført et fullt spektrum av motreaksjoner. En del av disse har vært veldig åpenbare og avgrensede gjennom drømmer som jeg har hatt de siste 11 årene. En del må uten omsvøp kunne betegnes som brutale angrep og har medført behov for en terapeutisk komponent også i integreringen av dem. Men jeg har altså integrert det alt sammen. Det er det fenomenale ved denne terapi- og egenutviklingsmodaliteten, at den gir mulighet til å gå rett inn i ting som de kommer og jobbe seg gjennom det til en ren avklaring, ofte i løpet av bare timer.

Jeg er altså forankret i den krystallen vi alle sammen skal være med og produsere. Og etter hvert som andre forstår hva det er som skjer vil disse integrere seg i dette arbeidet, fordi vi da vil dele virkelighetsforståelse og kan samordne oss organisk (funksjonelt). Dette er første gang i menneskehetens historie at den slik konkurransefri samordning har vært mulig.

Det som skal skje herfra og inn kan i ett perspektiv beskrives ved at der våre seksuelle foreninger tidligere handlet enten om prokreasjon eller det luciferianske credo «mer lys», men da innenfor den bobla som er forankret i «utgående krystall» - i den grad de ikke bare handlet om jaget etter nytelse - så vil de seksuelle samkvem framover være innrettet mot integrering av Den Andre permanent slik at det frambringes et nytt vesen, som er syntesen av de to. Slik vil jeg og en «Alan» etablere et nytt, høyere (og dypere) menneske, et gudemenneske som har en bevissthet ingen av oss alene kunne oppnå. Dette, nye, individet kan i geometriske termer beskrives som følger. Dersom Guds bevissthet er 1 så kan ett menneske brakt til sitt høyeste potensiale anses å være en bestemt brøkdel av 1. Et eksempelunivers bestående av seksten slike mennesker ville altså ha individer med 1/16 av Guds bevissthet. Jeg gjør eksemplet så simpelt fordi vi i egentlig også skal ha med dyr, planter og resten av universet i denne ligningen, og jeg kan ihvertfall ikke gi noen form for antydning om hvor store fraksjoner som innehas av disse ulike naturrikene, enn si individer eller andre inndelingsmønstre innenfor hvert av dem. Eller det som ennå ikke befinner seg i noen av dem, som vi kanskje kan anta er kongruent med det astrofysikerne henviser til som henholdvis mørk materie og mørk energi. Så da forestiller vi oss at jeg og «Alan» har nå «gått sammen» og Halanr som barnet skulle få hete har nå en bevissthet på 2/16, altså 1/8, av Guds bevissthet. Hvis de andre gjennomfører den samme seksuelle unionen så vil vi etter hvert ha åtte slike individer. Og så gjentar alle disse prosessen slik at vi får 4 individer hver med 1/4 bevissthet, så 2 individer med 1/2 bevissthet, og så helt til slutt forenes de to siste. Dermed er jobben utført: Gud Sønnen er da manifestert, og alt som har foregått i levetiden til dette kosmos vil da også være fraktalt pakket i en krystall. Den innneholder også den avsluttede korrespondansematrisen for inneværende Skapelse.

Her vil naturligvis denne prosessen med seksuelle foreninger i et nytt paradigme skje mye mer komplekst enn det jeg valgte som et pedagogisk eksempel. Vi vil også få kombinasjoner av mennesker og dyr, planter, mineraler, osv. Og ettersom de variasjonene i prosessen er såpass langt utenfor der vi nå befinner oss så kanskje dette også kommer til å arte seg på matter som det nå er vanskelig å sette ord på. Det viktige nå er om vi forstår prinsippet for denne prosessen: hvordan den fragmenterte bevisstheten som utgjøres av alle universets elementer til sammen trinn for trinn skal samles sammen til enhet,

Litt om seksualitet. Den seksuelle energien kjennetegnes blant annet ved å ha en høyere amplitude enn de andre energiene vi normalt manifesterer. Og fordi vi alle har nevrotiske karakterstrukturer i seksualøkonomisk forstand, så vil våre organismer i varierende grad og på ulike mater bare delvis være i stand til å metabolisere dem. Mye vil utløse sekundærreaksjoner av patologisk karakter. I essayet «Seksualøkonomi. ein psykologisk teori om det levande» skrevet av min oldefar Ola Raknes, som også var Reichs nære medarbeider, forklares hva som kjennetegner en såkalt genital karakterstrukturer (til forskjell fra en nevrotisk):

«På spørsmålet om kva funksjon det genitale seksuallivet har, kan vi då svara at det er den einaste fullnøyande regulator av dei vegetative og dermed av dei sjelelege energispaningane. Evna til full genital seksualoppleving, orgastisk potens, er identisk med evna til maksimal og samla arbeidsyting, og med mot og lyst til å taka den vågnaden som livsoppgåvene fører med seg.»

Våre kropper takler i dag ikke generelt det energinivået som den seksuelle energien befinner seg på, bare enkelte soner av den. Disse sonene er i verste fall helt begrenset til et punkt, hos andre kan de være utvidet til mange punkter. Imidlertid er så godt som ingen, ihvertfall ikke blant voksne mennesker, istand til å oppleve og respondere på de seksuelle spenningene i enhver tenkelig del av kroppen.

Etter hvert som vi utvider samfunnet av individer som er integrert i dette nye holotropiske integreringsarbeidet, forankret i en med hverandre felles virkelighetsforståelse og et felles etisk referansepunkt (projeksjonen av Skapelsens fullendelse, den nye krystallens tilblivelse og manifestasjonen av Gud (Sønnen) i et framtidig punkt), vil de esoteriske miljøene i tiltagende grad miste sin kraft. De esoteriske miljøene vet nå å se sin besøkelsestid. For deres arbeid, i tråd med sine egne tradisjoner, skal ikke nå bare legges ned. Tvert om så vil de få et fornyet trykk framover, om enn fra en ny kilde. Deres jobb blir nå å finne mekanismer gjennom hvilke deres ressurser og kompetanse kan bidra konstruktivt til det arbeidet som jeg her har beskrevet i noen grad. Dette vil bli den mest kreative og spennende omstrukturering i historien, og de miljøene som med størst ydmykhet påtar seg den første oppgaven, som er en kritisk gjennomgang av egen organisasjon med en tilsvarende udogmatisk opprydding blant det som ikke holder de nye målene (og kanskje heller ikke de gamle...)­, vil framstå med størst troverdighet og respekt i det som framover kommer til å være en åpen og ryddig konkurranse mellom tidligere fiender og leilighetsallierte.

Og det holder ikke å jobbe med å integrere seg med naturen og Gaia som en opplevd guddom, for også disse skal rekaiibreres opp mot det nye åndelige forankringspunktet, og der er det kun det sant gudsbevisste mennesket som bærer den nye, rene stemmetonen - med bud om å formidle den utover og nedover,

Et særdeles viktig punkt gjenstår å peke på, og det er så ømt at jeg helt skal utelate en drøfting av det i denne omgang: kvinnens rolle. Her mener jeg den mest konstruktive innfallsvinkelen befinner seg i logion 114 i Thomasevangeliet.

Jeg skrev innledningsvis at vi nå for første gang i Skaperverkets historie får en mulighet til å dyrke Gud. For nå skal vi dyrke i helt bokstavelig forstand, slik som den bevisste økologiske bonden dyrker sine avlinger og slik hagegartneren pleier og steller sine planter, eller slik de mest ressurssterke og åndelig modne blant oss er i stand til å utvikle sine avkom til å bli som forfinede menneskelige juveler. Og det vi altså skal dyrke er den prosessen, og de ressursene som står i dens tjeneste, menneskelige og andre, som skal fullendes ved nok et skaperverks vellykkede gjennomføring og avslutning. Dette er funksjonell og rasjonell dyrking, ikke misforstått påkalling av en entitet som enten ikke er konstituert eller som ikke fungerer på den måten tilbederen forestiller seg.

[lenke til den opprinnelige tråden i annen gruppe: https://www.facebook.com/groups/dannelse/permalink/667644370028370/]